Hjertejazz fra bedehuset
Blant de siste melodiene jazzlegenden Hank Jones spilte inn, var «Salige visshet» og «Nærmere deg min Gud».
De var tre brødre Elvin, Thad og Hank Jones. Tre måneder før Hank Jones døde 91 år gammel, var pianisten i studio sammen med bassisten Charlie Haden og spilte inn 14 sanger. De fleste av dem vil du kjenne igjen fra sangbøkene i kirker verden over. Varmere og vakrere salmesamling enn platen «Come Sunday» skal du lete lenge etter.
Også Dvorak. Her er spirituals som «Down by the riverside» og «Give me that old time religion». Du finner åndelige sanger som «Nærmere deg min Gud» og «Til det gamle, ærverdige kors». Samlingens bredde måles ut med «Going home» komponert av Antonin Dvorak som virket i USA og var klar i sin oppfatning om at alle komponister lånte fra folkets sanger. Han lyttet mye til negro spirituals og sa at det er dette som er USAs folkesanger som en hver amerikansk komponist må forholde seg til.
Såre enkelt. Det mest påfallende er hvor enkelt de to toppmusikerne griper hver melodi an. Så direkte lar de melodiene synge at det kan virke som de varmer opp. Noen av sangene forblir i det enkle formatet slik «Blessed assurance» bar får lov til å være «Salige visshet». Andre sanger slipper ut av formen og inspirerer musikerne til både leken og melankolsk improvisering.
Charlie Haden er 75 år og har spilt med Ornette Coleman, Keith Jarret, Carla Bley for å nevne noen. Gjennom sitt spill har han vært med på både å definere og redefinere moderne jazz. Her spiller han så ydmykt og vakkert som materialet innbyr til.
Farlig fordom. Blant de tidlige musikkeksperter fantes det dem som mente av negro spirituals ikke kunne vært skrevet av afroamerikanere. Verken deres intelligens eller deres livssituasjon kunne gi anledning til en åndelig innsats på dette høye nivået, mente de.
Heftet som følger platen gir en god bakgrunnsartikkel for hvor sentral denne musikken er spesielt i USAs historie. Platen har fått navn etter Duke Ellington-melodien «Come Sunday», en sang som har sitt utgangspunkt i slavenes drøm om i det minste å ha en dag i uken der de kunne ha tid til å besøke familie de var skilt fra, og tilbe den Gud de satte alt sitt håp til.