Flyr fra høyhastighetstog
Samme dag som Jernbaneverkets høyhastighetsutredning ble lagt fram, varslet Norwegian historiens største flykjøp i Europa.
Nå etterlyses en tilsvarende storsatsing fra regjeringen på utbygging av mer bakkenær kollektivtrafikk.
Påtroppende generalsekretær i WWF Verdens Naturfond, Nina Jensen, hevder det trengs en grunnleggende kursomlegging mot større togsatsing og et bedre kollektivtilbud.
– Hadde vi fått Norwegian-direktør Bjørn Kjos over fra fly- til togtrafikk, hadde det blitt fart på sakene, sier hun spøkefullt.
Hilde Solheim, reiselivsdirektør i hovedorganisasjonen Virke, mener store oppgaver ligger uløst i en tid hvor Norge har hatt historiske muligheter til å investere i infrastruktur.
– Norge har aldri vært rikere, og da er det ironisk at man ikke klarer å gjennomføre store samferdselsløft. Vi har et enormt etterslep både på bane og vei, sier hun.
Tidligere NSB-direktør Osmund Ueland mener regjeringen mangler handlekraft.
– Hvor er samfunnsbyggerne i dagens regjering? Den manglende handlekraften gjør at befolkningen mister tillit til politikerne, sier han.
LES OGSÅ: Politisk flertall positive til lyntog i Norge
«Flere uker». Onsdag kunngjorde flyselskapet Norwegian, med direktør Bjørn Kjos i spissen, at de kjøper 222 nye fly for til sammen 127 milliarder kroner. Dette er historiens største flykjøp i Europa, og trolig den nest største enkeltbestillingen av fly i verden.
– Vi sitter her i dag som resultat av lange netter og flere ukers hardt arbeid og tallknusing, sa Kjos under pressekonferansen, som med den nye bestillingen blir leder for Europas femte største flyselskap.
– Vi posisjonerer oss ikke for de neste to-tre årene, vi ser frem mot 2020-tallet, sier han.
LES OGSÅ: Analytiker: ‘Norwegian posisjonerer seg’
Mulig, men dyrt. Noen timer senere mottok samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa Høyhastighetsutredning nummer to fra Jernbaneverket. Rapporten, som har tatt to år å produsere og kostet 50 millioner kroner, konkluderer med at lyntog er mulig, men dyrt.
Den politiske debatten om høyhastighetstog har rast i over 30 år. I mellomtiden har lavprisselskapet Norwegian, som startet opp i 1993, tjent seg rike på blant annet lyntogets potensielle passasjerer. Ingen andre europeere er i nærheten av å fly så mye innenriks som nordmenn, viser tall fra Eurostat. Mens hver nordmann i snitt reiste 2,7 innenriksreiser med fly i 2011, er snittet under én reise i alle andre land. Høyhastighetsutredningens passasjerundersøkelse viser at mellom 60 og 80 prosent ville velge lyntog framfor fly mellom byer i Sør-Norge.
– Sneversynte perspektiver. Da Bergensbanen ble bygd for hundre år siden, brukte regjeringen over et helt statsbudsjett på utbyggingen. Solheim i Virke mener dagens politikere mangler vilje til å satse på store, kostnadskrevende prosjekter som ikke umiddelbart lønner seg økonomisk.
– Man sitter og regner operahus, OL-arrangementer og tog om til sykehjemsplasser. Dette er sneversynte perspektiver som er veldig farlige, fordi det gjør at man sparer seg til fant, sier hun, og utdyper:
– Ikke alle investeringer går i pluss, men kan likevel skape store ringvirkninger i andre sektorer. OL-anlegget på Lillehammer var ikke økonomisk lønnsomt i seg selv, men de indirekte virkningene ble enorme.
– Puslete satsing. Jensen mener Norwegians storsatsing viser en viktig forskjell mellom private aktører og staten.
– Når private selskaper tror på noe, satser de storstilt. Jeg skulle gjerne sett at regjeringen tok tilsvarende kraftige grep på områdene de har ansvar for. Den puslete satsningen på kollektivutbygging vil ikke monne - vi trenger mer langsiktige investeringer, sier Jensen.
Ueland hevder at dagens nasjonale transport ikke er forpliktende nok.
– I tillegg får byråkratene lov til å lage så mange snubletråder at det nesten er umulig å gjennomføre noe som helst. Det er trist, sier han.
