Hamas-maktkamp kan true forsoning

Khaled Meshaal tar ikke gjenvalg som leder i Hamas, noe som kan true forsoningsprosessen med rivalene i Fatah.

Den tidligere fysikklæreren Khaled Meshaal har ledet Hamas fra eksil siden 2004 og har fra sin base i Damaskus markert seg som en stadig mer moderat stemme.

I april i fjor undertegnet han en forsoningsavtale med Fatah, og bare noen uker senere tok han til orde for forhandlinger med Israel.

I november snakket han om å endre strategi og føre en «fredelig, folkelig motstandskamp», og kort tid etter satte han seg til forhandlingsbordet med palestinernes president, Mahmoud Abbas.

Etter møtene opplyste de to at alle gjenværende uenigheter var ryddet av veien, og at det etter planen skal holdes nyvalg i de palestinske områdene i mai.

Meshaal åpner også for at Hamas skal bli medlem av PLO, noe som innebærer at de må slutte opp om tidligere inngåtte fredsavtaler med Israel.

Syria og Egypt. Meshaals pragmatiske linje har ikke høstet applaus hos mer militante Hamas-ledere på Gazastripen.

Et langt liv under israelsk okkupasjon og beleiring har svekket deres kompromissvilje, og det siste års utvikling i nabolandene har bidratt til å øke splittelsen i Hamas.

– Hamas gjennomgår en endringsprosess, noe som både skyldes indre og ytre faktorer, mener Omar Shaban som leder tankesmia Palthink i Gaza by.

Utviklingen i Syria har tvunget Meshaal til å vende ryggen til sin gamle støttespiller Bashar al-Assad, som har slått hardt ned på Hamas' venner innen Det muslimske brorskap.

I Egypt har brorskapet derimot sikret seg makt gjennom demokratisk valg, noe Meshaal mener er et eksempel til etterfølgelse.

Maktbalanse.

Hamas-ledelsen i Gaza er også oppmuntret av utviklingen i Egypt, som har resultert i åpning av grensa til Gaza. Det har lettet presset på Hamas-regjeringen i Gaza, som nå er mindre avhengig av pengestøtten som tidligere ble kanalisert av Meshaal utenfra.

– Maktbalansen skifter fra utsiden til innsiden, sier professor Mukhaimer Abu Saada ved al-Azar-universitetet i Gaza til nyhetsbyrået AFP.

Hamas-regjeringen har økt Gaza-budsjettet med 22 prosent fra i fjor, først og fremst takket være økt inngang av skatter og avgifter på varer som hentes inn fra Egypt.

Mens Meshaal tidligere også hadde en stor grad av kontroll over Ezzedine al-Qassam-brigadene, Hamas' væpnede gren, er også dette i ferd med å endre seg.

– De er lojale overfor enhver som gir dem penger til å kjøpe våpen for. Nå viser de stadig større lojalitet til ledelsen i Gaza, sier Abu Saada.

Frykter utviklingen. Fatah følger utviklingen med bekymring og frykter at forsoningsprosessen nå er i fare, noe som vil svekke palestinernes forhandlingsposisjon overfor Israel.

Vi vet at det er krefter innen Hamas i Gaza som verken ønsker forsoning eller vil gi slipp på sitt imperium, sine penger eller sin innflytelse, tordnet generalsekretæren i Fatahs revolusjonsråd, Amin Maqbul i et radiointervju i forrige uke.

Men dersom Meshaal gjør alvor av sin trusselen om å tre tilbake, innebærer det ikke automatisk at mer radikale krefter tar over.

Meshaals høyre hånd, eksillederen Mussa Abu Marzouk, er blant dem som nevnes som den mest sannsynlige arvtakeren, sammen med Hamas' statsminister i Gaza, Ismail Haniyeh, som heller ikke har ord på seg for å være blant de mest radikale.